Da er det snart på tide å ta farvel med California og Los Angeles. Vi reiser mot flyplassen halv 3(etterpå), Og da har vi mer eller mindre ett døgn med reising før vi er hjemme igjen. Litt tid har vi også på JFK International, men det er alltids greit i tilfelle forsinkelser.

De siste dagene har gått med på å farte litt rundt inærområdet, og kose oss og slappe av. Vi har også vært et par dager på Venice Beach, hvor vi har ligget rett ut på stranda og badet i meterhøye bølger 🙂 Jeg tilbød meg også å jobbe som livvakt, men det var nok med han som allerede var der 😛

Ikke minst har vi prøvd en del av de typisk amerikanske kjedene i nærheten. Blandt annet Denny’s Diner, Jack in the Box, Subway, iHOP, Wendy’s og ikke minst Hooters ^^ Det artige er at vi har 4 steder vi kan spise bare innenfor kvartalet, og alle er åpne 24-7. Vi var på iHOP 2 ganger; en gang 03 på natta, og en gang 15 på dagen. Det var like fullt der midt på natta.

Nå er det på tide å pakke ferdig, så da regner jeg med dette blir siste innlegg på en stund 🙂

Until next time.

-MR

Det ble en tidlig morgen i dag. For å rekke noe som helst måtte vi nemlig komme oss avgårde. Vi hadde 4 timer kjøring foran oss hver vei. I dag dro vi nemlig til Las Vegas! Og som de sier: “What happens in Vegas, stays in Vegas.” Så dette blir en kort artikkel (hovedsaklig fordi jeg er trøtt og vil legge meg).

Vi kjørte i ca en evighet, fylte bensin, kjørte en liten evighet til før vi kom til Death Valley. Det er forrøvrig dette stedet som har varmerekord på hele 59 grader celsius. Etter enda en evighet kom vi til Primm, som fortalte oss at nå var vi i Nevada, og nærmet oss Vegas. På veg inn i byen så vi et billboard som reklamerte for American Shooters Shooting Range. Vi bestemte oss for å stikke innom og høre om det var mulig å prøve. Det var ikke noe problem, og vi ble spurt hva vi ville prøve. Han sa “all the things they don’t allow in Norway, right?” og lo litt. Men det var jo akkurat det vi ville 😀 Vi ble med inn bak butikken, der hadde de en hel vegg kledd med alt fra 22 caliber pistoler til relativt heftige maskingevær. Vi ble overlatt til typen bak kassa, som viste oss hvordan ting fungerte, og gikk gjennom sikkerhetsinstruksen. Så fikk vi en plastikkboks med magasiner og ammo, gevær i hånda og beskjed om å bruke bane 3. Så da var det bare å fyre løs. Ikke akkurat slik det fungerer i Norge? ehm, nei. Vi skøyt med Glock, M4 og P90 før vi så oss fornøgd. Det var skikkelig gøy! Godt jeg hadde ekstra t-skjorte i bilen, for den hvite jeg hadde på meg var grå av kruttrøyk etterpå..

Vi var også inne i byen og besøkte Gold and Silver Pawn(kjent fra Pawn Stars), dro en tur på Stratosphere Casino og ned langs The Vegas Strip, der de har utrolig mye kjent. Vi møtte også et par veldig hyggelige damer fra Canada 🙂

Veien hjem var nesten like lang som veien til. For de som har sett bildet jeg postet på Facebook er det nemlig fra Hooters, der vi stoppet for å spise middag på veien hjem 🙂

So long.

-MR

Dag 9 på tur i statene. Vi bestemte oss for å fortsette i samme retning som gårsdagen, med et besøk på Warner Studios! “This is not a theme park” var det første som stod i beskrivelsen til studio tour hos Warner. Det var det heller ikke. Vi begynte i en liten kinosal sammen med 10 andre mennesker(ganske liten gruppe) der vi fikk se en kort film om Warner Studios historie og mange produksjoner. Så møtte vi vår guide og gikk ut og fant plass i en liten 14-seters elektrisk minibuss. Vi begynte med en tur gjennom “jungelen” og de settene som ligger lengst ute i bakgården til Warner Studios. Der har vi blandt annet en del av scenene fra True Blood, og det var faktisk her de filmet Jurassic Park når de kjørte fra Tyrannosaurus rex (Universal lånte settet). I tillegg var det noe som så ut som en liten sump med betong-grunn, som de filmet alt fra sump til åpent hav i. Her kan du få vann så høyt du vil, så varmt du vil og med så mange eller få planter og annet du vil. Ganske fascinerende hvordan de lager illusjonen av noe helt annet enn det det er. Vi fikk også se en hel gate med hus, og en liten bydel, bygget som kulisser. Husene kan faktisk flyttes på og endres totalt, selv om de ser helt genuine ut. Det var også tydeligvis ganske vanlig at de sprengte det de var ferdig med, det var en gjenganger ^^ Så til de innendørs studioene. Her filmes alt fra filmer til serier, og også serier med publikum som Two and a Half Men og Big Bang Theory. Vi gikk gjennom noen av settene som var her, og det ser helt ekte ut fra kameraets vinkel, men ser du det fra en vinkel det ikke skal filmes fra ser du plutselig at kjøkkenet bare har 2 vegger, det er ikke tak og at ganger ender i ingenting. Videre gikk vi til ett litt større sett, en skole. Her var det flere rom som var helt gjennomført, samt gangen. Det var som å plutselig stå på en amerikansk high school. Vi fikk i tillegg til å se kulisser, vite litt hvordan de gjør selve filmingen, og hvordan de benytter bakgrunnsfolk og mye annet. Vi var også innom det faktiske studioet der de filmer Two and a Half Men. Det så litt anderledes ut brettet ut forran et publikum. en typisk episode kan ta alt fra 4 timer på en god dag, til 11 på en dårlig, å spille inn. Publikum blir servert pizza og forfriskninger under innspilling. De blir også intervjuet og plassert på tribunen utifra hva slags latter de har og andre faktorer.

Etter omvisning på studioene og settene var vi innom utstillinger. Den første var av flere av bilene som har blitt brukt gjennom tidene. Her var bilen fra Scooby Doo, The Matrix, Batman (4 stykker) og Harry Potter. Sistnevnte var ganske banka opp, med digert hull i bakruta og i det heletatt. Antagelig fra siste innspilling 😀 Så bar det over til kostyme-utstillingen. Her var det dessverre ikke lov å ta bilder. Vi fikk se kostymer brukt av Christian Bale i Batman sammen med forskjellige props. Mye av kostymene og gjenstander fra Harry potter, inkludert en rekreasjon av peisen i huset til familien Dumling i det det kommer tusenvis av brev ut gjennom den. Kult. I tillegg var det en heller uhyggelig troverdig kjempe-edderkopp som ravet snaut 1,5 meter. Den var medium ekkel, for å si det sånn. Selv om Harry Potter er veldig stort og poppulært er det også en annen serie, med litt mindre effekter og action, som er vel så populær (kanskje hos et litt annet publikum), menlig serien Friends. Vi var innom et studio der det var satt opp, og her kunne vi ta bilder.

Etter touren var det tilbake til der vi begynte, nemlig suvenir butikken. Skulle gjerne handlet mye her! men det begrenser seg fort hva man har råd til å bruke på slikt :/ Jeg hadde veldig lyst på The Marauder’s Map(Ukruttkartet på norsk), som viser kart over hele Galtvort med personene som befinner seg der. Men jeg nøyde meg med en t-skjorte med påskriften: “I solemny swear I’m up to no good” 😀

På vei hjem var vi begynt å bli sultne, så vi dro like greit ned på The Sunset Strip og stoppet på Mel’s Drive-In. Også kjent som restauranten der diner-scenen fra Pulp Fiction er spilt inn. I skikkelig tidlig 80-talls stil satt vi i egen bås med Rock-Ola Entertainment System og gode gamle sanger å velge utifra. Song-request kostet en quarter(25cent), det ble et par låter 🙂

Nok en dag i solfylte California er gjennomført og vi beveger oss inn i andre halvdel av vårt opphold i “The land of opportunities”. Men vi gir oss ikke her. I morgen blir det kanskje ny road trip, så avvent morgendagens innlegg for å se hvordan det går 😉

So long.

-MR

I dag har vi vært på Universal Studios! Er du noen gang i Los Angeles eller nærområdet MÅ du ta turen innom Universal! Det er rett og slett det artigste jeg har vært med på på lenge. Vi begynte dagen med å dra til Universal City (Ja, det er en egen by) og parkerte på Jurassic Parking like utenfor Universal Citywalk. På gata her har du alt du kan tenke deg av matkjeder og andre butikker, og ikke minst er alt veldig bra laget, og det ser utrolig tøft ut. Bare å gå i “handelsgata” var en opplevelse. Når vi kom til hovedinngangen til parken (for de som ikke vet det er det en Universal Studio Theme Park) var det første som møtte oss den store spinnende Universal-globusen. Vi gikk til billettluken og bestemte oss for å gå for Front of Line Pass, som ga oss VIP-inngang på alle attraksjoner og ingen kø. Det var en opplevelse i seg selv. Når vi kom til The Studio Tour, som vi bestemte oss for å ta først, Ble vi vinket på av noen som stod ved køen. De åpnet for oss ved siden av køen der alle andre stod så vi kunne gå rett forbi og på den bussen som stod der. Vi kom altså på med en eneste gang vi kom bort, og det var ganske lang kø. Det er slik det fungerer med VIP-pass i Amerika. Har du Front of The Line, så kommer du først i køen, uansett 🙂 På turen fikk vi se mange forskjellige sett, også noen der de holdt på å filme blandt annet CSI. Det var faktisk et par rimelig blodige personer som stod utenfor å snakket mens vi kjørte forbi. Vi fikk også se hvordan de kan forvandle en solskinnsdag i California til pøsregn og flom. Det var kult! Men det kuleste på hele Studio-turen var King Kong 3D 360. Vi kjørte hele togsettet inn i en tunell, og lukket porten bak oss så det ble helt bek mørkt. Vi hadde 3D-briller, og så ble tunnelveggene rett og slett en gigantisk kino i 3D. Vi så dinosaurer løpe rundt, hoppe på vogna og hele vogna ble slengt frem og tilbake midt i en kamp mellom king kong og tyrannosaurus rex. Det er helt rått hvordan Peter Jackson og Universal har greid å lage noe så realistisk at du faktisk tror du sitter i en vogn midt i jungelen på en fjellklippe! Det må bare oppleves!

Videre gikk vi for å se en forestilling om spesialeffekter. Vi ble nok en gang vinket frem til en egen inngang i teateret, og en kar som stod midt foran scenen vinket på oss, for der hadde vi reserverte seter 😀 Vi fikk demonstrasjoner der de viste hvordan forskjellige spesialeffekter fungerer, og de skjærte gjennom armen på ei stakar tilfeldig frivillig jente med kniv. Det så helt ekte ut! Neste forestilling var Waterworld. For de som ikke har sett Waterworld kan jeg forrøvrig anbefale den. Det må ha vært, blandt alt det utrolige vi så, mitt høydepunkt hos Universal Studios. En live forestilling med helt utrolige spesialeffekter! Her snakker vi å sitte inni en film! Tror jeg satt med munnen åpen gjennom hele forestillingen. Det var også veldig morsomme folk som jobbet der. Det tok ganske lang tid fra vi slapp inn til det begynte(ca 20 min), men det må ha vært de raskeste 20 minuttene med venting jeg har vært med på. Her snakker vi underholdning på høyt nivå! Det var noen grønne benker nærmest vannet som det stod at du ble våt på. Det kom også en type som understreket dette veldig! Han sa blandt annet “You know you’re gonna get soked, and you’re still sitting there! And you behind them, what where you thinking? you’re also gonna get wet!”. Så tok han opp en bøtte(typ 10 liter, som lakk som en sil forøvrig) og kastet utover publikum. Her BLIR du våt! Etter mye tull og morro startet showet, som var helt utrolig, med spesialeffekter og i det heletatt. Det her var den råeste live-showet jeg har sett! Dette er noe du må se! Spesielt for meg som har sett filmen var det utrolig artig.

I tillegg til Show har også Universal noen “Rides”. Vi har alt fra faktisk berg og dal-bane til virtuell (3D med spesialeffekter). Det er faktisk ganske utrolig, men alt vi tok var over forventning bra! Det er VELDIG tydelig at dette er folk som kan det med effekter, atmosfære og gi en helt rå opplevelse. Liseberg; gå å legg deg! Apropos Liseberg. For de som har vært i Liseberg og gått gjennom Gasten Hotell, har Universal nemlig noe som heter House of Horrors. Dette var det siste vi gjorde før parken stengte. I motsetning til Gasten Hotell var dette skummelt! Du går ikke i rekke eller noe, men du går bare inn en gang og må finne veien selv i mørket mer eller mindre. Det er også folk som jobber der, og de vet å skremme livskiten ut av folk. Det var spesielt ett sted der du så en skikkelse bak et dusjforheng, og du måtte gå forbi for å komme videre, og du visste du ville bli skremt. Men det som var det sykeste(dette var noe av det første som skjedde, så jeg var ikke forberedt) var at når du trodde du var så nærme at du kunne snike deg forbi, kom det en type løpende ut og skulle stabbe deg med kniv! Jeg hoppet bakover, og tror du faen ikke han fulgte etter, før han forsvant bak forhenget igjen. Videre var det også en gang der man måtte klemme seg mellom lik-poser som hang fra taket. Generelt utrolig bra gjennomført! Jeg er ikke skvetten av meg, men her sleit jeg nesten med å komme meg videre. Jeg gikk først, med Jørgen etter meg, og bak oss var det 3 jenter. Det var ikke noe fordel å gå bakerst heller for å si det sånn. Vi mistet jentene mot slutten, og vi gikk forbi en dukke som stod helt stille, så jeg gikk rolig forbi, og når Jørgen gikk forbi kastet den seg mot han og skremte livet ut av han og. Det var nemlig ikke en dukke 😀

Jeg får bare beklage hvis det er for mye å lese, men har skjedd så mye i dag at jeg sliter med å begrense det. Vi gikk fra Universal Studios med et glis som antagelig hadde gått hele veien rundt hadde det ikke vært for at ørene var i veien. Jeg hadde aldri forventet at dette skulle være så utrolig bra som det var. Alt til minste detalj var gjennomført, som du kan se på bildet over var de som styrte Transformers-attraksjonen kledd i militært, og oppførte seg deretter. Du fikk skikkelig følelsen av at du var i filmen 🙂

Konklusjon: Universal Studios Theme Park var verdt hver cent av det vi betalte for å komme inn!

Until next time.

-MR

Etter mye farting rundt omkring bestemte vi oss for å ta en rolig helg. Lørdag begynte med en utrolig god frokost på Dr. Robbin Slim & Healthy Restaurant før vi dro videre til Venice Beach. Venice var en opplevelse, med utrolig masse folk, boder og en utrolig fin strand. Vi gikk et stykke langs gangveien før vi tok av oss skoene og gikk ut til kysten av stillehavet. Vannet var deilig og sanden var myk.

Det var et par å velge mellom, men vi gikk for en ny hvit Mustang, maken til den vi hadde. Så var det å kjøre tilbake til hotellet og ut å gå litt i gatene og slappe av på hotellet resten av kvelden. Vi har spurt om vasking av klær her på bruket og tydelig hvis skal det være en vaskemaskin i 2. etasje, men den finner vi ikke, så tror vi må spørre igjen ^^ Dette er alt for nå, for nå skal jeg legge meg til å sove *trøtt*, men i morgen skal vi en tur på Universal Studios, så da er det greit å være opplagt.

Dagen i dag har igrund bare gått med på å kjøre tilbake til Los Angeles. Vi stakk innom Silicon Valley for å finne noen flere store selskaper på veien, ellers har vi kjørt mer eller mindre rett til LA. Nå er klokken 20, og vi skal bruke kvelden tilbake på hotellet til å slappe av og lade opp batteriene. Hotellrommet på Howard Johnson er ganske mye finere en det vi leide i Hayward(San Francisco), men det funket det og for et par dager. Det er uansett godt å komme “hjem” til deilige senger og digg dusj, og ikke minst Amana Aircondition som er utrolig effektiv 🙂

Noe fikk vi se på veien tilbake da. Vi kjørte tilbake en litt annen vei enn vi kjørte onsdag. Vi kjørte blandt annet over noen sletter som var så lange at veien forsvant i horisonten. Det eneste av liv var en liten village som het “Lost Hills”. Passende navn. Vi kjørte Ca 15 minutter rett frem i 110 km/t, så en liten sving og så 5 minutter til før vi kom til en Texaco-bensinstasjon og et lyskryss midt i ingenmannsland. Vi fikk grønt og kjørte enda videre på helt rette strekker noen minutter til vi kom til et gigantisk olje-felt med hundrevis av pumper. Så kom vi frem til I-5(interstate er de største veiene i USA) og derfra var det bare noen timer til vi var i LA.

Hvis du vil kan du sjekke opp Lost Hills, California og State Highway 46 på Google maps.

Her er noen bilder fra dagen:

So long.

-MR

Dag 4 på tur i California og vi våkner på motell i San Francisco. Dagen i dag skal gå til å utforske så mye som mulig av byen og nærliggende severdigheter. Vi begynner med å planlegge litt, og bestemmer oss for å dra til Muir Woods med store redwood-trær og fine tur-stier. Vi velger å kjøre om San Francisco sentrum og Golden Gate Bridge. Broen over til San Francisco hadde bompenger, men vi var heldige, og kom ca 30 minutter etter rushtidene, så vi slapp billig unna(4$). På vei over vannet hadde vi blant annet utsikt til Alcatraz, men det var for dårlig sikt til å få noen gode bilder. San Francisco er en travel by, og det var mye trafikk i morgentimene, men det løsnet fort når vi kom inn på Highway 101 nordover. Vi nærmet oss Golden Gate Bridge i full fart. Det er ikke mye som kan sammenlignes med å kjøre over en så kjent og stor bru for første gang. Det var utrolig tøft!

Vi stoppet innom Subway i Marine for en matbit, før vi svinget opp mot Muir Woods. Når vi skulle til å dra kom det lokale brannkorpset innom for å spise lunch. Jeg måtte bare ha bilde av bilen som stod langs veien.

Vi kjørte oppover på svingete og smale veier(2 felt med strøken asfalt), og kom snart frem til dit vi skulle, men ble selvfølgelig møtt av en hyggelig politibetjent som sa at parken var stengt pga. “Goverment Shutdown”, så vi kunne ikke gå inn der. Han viste oss derimot en alternativ rute på kartet hvor vi kunne finne redwood-trær og som ikke var stengt. Så vi bestemte oss for å kjøre videre. Vi kjørte langs en fjellvei på kanten noen hundre meter over havet, kun adskilt av et bratt stup mange steder. Dette var også kun 1 felt i hver retning og svingete. Vi kjørte ganske radig, og i Norge ville vi havnet i en skikkelig kø, men her la alle seg inn til siden på første mulighet og slapp forbi biler som kjørte fortere. Dermed var det ikke tegn til kø selv om det var relativt mange biler som kjørte denne veien.

Vi kom snart frem til stedet og fikk med oss mye vegarbeid, men også noen skikkelig store trær! Nå var vi ganske langt utti gokk, så det var på tide å rette snuta mot San Francisco igjen. Vi opplevde da kø, for første gang i løped av turen. Utrolig nok blir det skjeldent kø i storbyene da veiene er bygget for å takle mengden biler(i motsetning til i norge). Men vi kom til slutt tilbake på 101 og kjørte over Golden Gate igjen, tilbake til storbyen. Vi måtte selvfølgelig ta en liten omtur for å oppleve noen av de bakkene San Francisco er så berømt for. Det er ganske spessielt å stå ved et kryss og ikke se over panseret på bilen når du kjører ut. Alle kryss er nemlig vannrett, mens veiene er sinnsyke bakker som man bare ikke finner noe annet sted.

Neste stopp var Silicon Valley og de 3 største. Første stopp var mountain view og Google-kontorene. Når vi begynte å nærme oss de mange bygningene var det flere tegn på at vi var på rett vei. Blandt annet de fargerike sykklene som google-ansatte sykkler rundt på når de skal fra ett sted til et annet. Vi fant ut at Google ikke akkurat hadde noe imot turister, men derimot fant vi skilt som oppfordret folk til å ta bilder 🙂 Så det var akkurat det vi gjorde.

Vi måtte rekke de to neste før solnedgang, så det var bare å finne igjen bilen på en av parkeringsplassene til Google(det var mange). Sørover en halvtimes tid på highway og litt til, kom vi frem til Infinite Loop 1. Apple Inc. Headquarters. Vi måtte jo selvfølgelig innom, og der lå også, ikke hvilken som helst Apple Store, men “The” Apple Store. Når vi gikk inn der fikk jeg nesten lyst til å bli Apple fanboy. Dette må være den feteste sjappa i kjeden, for å si det sånn. Alle produktene hadde en egen iPad der all informasjon om produktet stod. Hvorfor ikke?? Jørgen ville egentlig ikke inn, for han var sikker på at hvis han gikk inn måtte kan kjøpe noe. Men vi gikk nå inn, og i det jeg så kaffekopper med eple på visste jeg at den måtte jo Jørgen ha. Vi dro fra Infinite Loop med en kaffekopp mer i bagasjen.

Siste store var Facebook. Selvfølgelig. Vi kjørte først feil, men et par miles lengre ned i gata enn først antatt så vi plutselig et stort skilt som ikke kunne missforstås. 1 Hacker Way var adressen, og dit skulle vi. Men vi ble litt skuffet når vi kjørte rundt det som skulle være Facebook HQ. Det var en kjedelig bygning uten tegn til hvem som holdt til der i det hele tatt. Selv om det ikke var så mye tvil da vi så Facebook Sequrity-bil kjøre rundt bygningen. Vi ble også stoppet av en Facebook-vekter da vi stod og tok bilder, det var vist ikke så poppulært. Vi ble vist til skiltet ute ved veien hvis vi ville ta bilder.

Nå var det blitt kvelden og vi fant oss en koselig liten amerikansk BBQ restaurant før vi stakk tilbake til hotellet. Nå blir det bare å slacke resten av kvelden. I morgen er det tilbake til LA 🙂

So long.

-MR

Dag 3 i LA: Det regner litt og temperaturen er ikke den helt store (18-19 grader). Vi tenkte vel at dette ikke var den helt store saitsing-dagen, så vi bestemte oss for å ta en tur til San Francisco istedenfor.

Vi hadde et par alternativer når det kommer til kjøre-rute. Vi valgte å kjøre langs Highway 101 istedenfor interstate 5 (West Side Frw) selv om den er litt lengre å kjøre. Dette var rett og slett fordi det er litt mer å se og litt mer spennende å kjøre. Vår reise begynner fra hotellet og nordover forbi Hollywood og mot Santa Barbra. Mye av veien mot Santa Barbra går langs kysten, så vi kunne se drøssevis av oljeplattformer ute i sjøen og langs horisonten. Vi hadde startet kjøreturen i regn, men nå var det opphold og blå himmel over oss.

Vi tok ned taket og kjørte til Santa Barnra Pier for å kikke litt. Vi parkerte langs veien, der det kun stod skilt om at det ikke var lov for RV å parkere. Vi konkluderte med at Mustangen ikke gikk under bobil-kategorien, i tillegg til at det stod flere biler parkert der. Så vi satset på at det gikk fint. Etter en kapp rundtur var vi tilbake igjen, og da lå det jaggu en lapp under viskeren på ruta. Vi skjønte ingen ting, men greit nok. Vi fant ut at vi måtte dure videre, det var en lang kjøretur igjen. Vel ute på 101 la vi oss i 65 Mph i retning San Francisco. Vi bestemte oss for å kjøre videre med taket på da det var litt kaldt å ligge på motorveien uten, selv om vi hadde varmeapparat i bilen. Det viste seg å være lurt, for bare noen miles senere begynte det å sprutregne. Været var heller skiftende, så kun noen regnbyger innimellom som sjeldent varte mer en et par minutter. Ved Gaviota State Park tok veien en krapp høyere, og vi var på vei inn i landet.

Da fikk vi også se den første Highway Patrol-bilen(det viste seg å være noen av dem). Det var ikke noe kjedeligere å kjøre innenlands. Lange sletter, sandblåste fjell, enorme gårder og oljepumper var bare noe av det vi så langs veien. I tillegg til hundrevis av oversized trucks og mye spennende og tvilsom kjøring. Én ting skal amerikanerne uansett ha; de følger fartsgrenser. De få som kjørte som idioter kunne vi se en liten stund etter på veiskulderen med en Highway Patrol-bil blinkende bak. Ingen vits å prøve seg her nei. Vi måtte også stoppe å fylle drivstoff. Tanken begynte å nærme seg kvart, så hvorfor ikke gjøre det før vi glemte det og gikk tom.

Drivstoffprisene var litt billigere enn vi hadde sett i storbyen, og for 35 dollar fylte vi nesten 10 gallons, som tilsvarer drøyt 35 liter. Når det er så billig går det an å kjøre litt ^^ Etter 7 timer begynte vi å nærme oss San Francisco, og utrolig nok var vi ikke leie av å kjøre(kanskje ikke rart med så fin bil :D). Vi hadde byttet litt på, og med så utrolig mye å se og ta bilde av i tillegg til mange spesielle kjøretøy var vi godt underholdt gjennom turen. Vi fant enkelt frem til motellet, et relativt lite motell midt i Hayward, som var veldig typisk det du kan tenke deg fra amerikanske filmer. Klokken 20.30 var vi kommet oss inn på motellrommet og var snart på vei ut for å få oss litt kveldsmat. Jack in the box ble the choice of the evening. På vei tilbake gikk vi også innom en Groceries and Liquor Store og plukket opp en 6-pack for 10 dollar. Nå er det kvelden, og i morgen skal vi ut og utforske litt 🙂

Flere bilder fra i dag:

Noen bilder fra gårsdagen 🙂

So long.

-MR

Tirsdag bestemmer vi oss for å ta turen til Hollywood. Vi spiser frokost på hotellet. Det består av en veldig luftig amerikansk vaffel med sirup på og to ristende brødskiver med smøreost. Ganske enkel frokostservering på hotellet vårt. Kun hermetisk lukkede pakninger med noe syltetøy og div. brødskiver, juice, frokostblanding og vaffelmaskin. Etter frokost setter vi oss i bilen og et kvarter senere kjører vi nedover Hollywood Boulevard. Vi parkerer bilen på en parkeringsplass 30 meter unna Walk of Fame. Hvis du tenker deg hva det koster å stå midt i Oslo kan du jo tenke deg hva det koster å parkere midt i verdens film-hovedstad. Vel, det kostet 15 dollar, og da kunne vi stå hele dagen! Vi gikk inn på Hollywood and Highland center for å se om vi kunne få tak i noen klær blandt annet. Men det viste seg å være ganske dyrt der, ikke så rart egentlig med tanke på plassering. Men vi fikk uansett god utsikt til Hollywood-skiltet og fant en restaurant som lød navnet Woodfire BBQ. Etter å ha bestilt den lille versjonen av Baby Back Ribs (uten å klare å spise opp forøvrig) var vi klare for en tour ned Sunset Boulevard og gjennom Beverly Hills og Bel Air. Det høres kanskje litt kleint ut å dra på turist-buss for å se hvor kjendisene bor, men det var faktisk ganske gøy. Blandt annet så vi USA’s dyreste mansion, til en pris av svimlende 180 mill dollar. Dette var et lite fint hus med flere porter, parkering til 100 biler, 120 soverom, kino, you name it. Master bedroom var på 650 kvadratmeter. Huset var større enn Det Hvite Hus. Det beste av alt var at det var en type som hadde kjøpt det til dattera si… På vei tilbake kjørte vi blandt annet forbi Mel’s Diner, hvor scenen fra Pulp Fiction ble spilt inn. En fare for at vi må dit å spise ^^

Mustangen vi kjører.

Når vi følte vi hadde sett en god del fant vi ut at det var på tide med en saitsing i bil. Så vi kjører litt på måfå frem til vi ser skilt til Hollywood Bowl. Ca. 5 minutter senere står vi på Hollywood Bowl Overlook og ser utover hele Los Angeles(eller så langt øyet kan se). Vi kjører videre på en snirklete vei på åskammen og har god utsikt både nordover og sørover. Alt var idyll, helt til Jørgen skulle være kartleser, og vi havnet nesten i South Valley før vi innså at det ikke var veien tilbake til hotellet. Fordelen var at vi fikk sett mer av North Hollywood og Studio City som vi nå kjørte gjennom på vei tilbake, som vi tidligere hadde sett fra utsikten. Det er stor fare for at vi skal tilbake hit snart og besøke Universal Studios og Warner Bros.

Tilbake på hotellet for å lade telefoner og kamera. Vi bestemmer oss for å gå til RadioShack for å skaffe oss bil-lader og jack-lydkabel så vi får spilt noe annet en bare radio i bilen videre. Selv om vi befinner oss i korea-town bestemmer vi oss for å prøve lykken og lete etter et sted som serverer mat og øl, utenom sjømat/sushi. Det viste seg å ikke være så lett å finne noe annet en fast food-kjeder, så vi endte på den samme restauranten som i går. Veldig beleilig lokasjon på andre siden av kvartalet for hotellet, og fortsatt veldig god mat 🙂 Nå er vi trøtte og slitne, så nå blir det veldig snart senga, og så satser vi på Universal Studios i morgen.

Noen bilder jeg har tatt i løped av dagen kommer senere da jeg har veldig dårlig linje her.

So long.

-MR

Vi blir kjørt av min fantastiske kjæreste Kine inn til Gardermoen søndag ettermiddag. Vi starter vår reise på OSL med Dreamlier klokken 19(en time forsinket) på vei til New York. Flyet fra New York går 06.30 morgenen etter. Vi ankommer NY ca i 22-tiden og bestemmer oss for å ta en taxi til Manhattan mens vi venter på neste fly. Vi kjører med en hyggelig kar inn til byen, og vi får en liten innføring i hvordan livet i New York arter seg. Vi hopper av et par kvartaler unna Times Square og blir pekt i retning Empire State Building. Du tror kanskje TS er kjempe-enkelt å finne, men det var overranskende hvor stor del av sentrum som var kledd i led-vegger og gigantiske billboards! Men når du først kommer dit er det ikke tvil om hvor du er 🙂

Ikke så enkelt å ta bilder med lysende plakater mot svart himmel, men slik går det nå. ^^
Klokka var begynt å bli seint, så mye var i ferd med å stenge, men vi fant i allefall Empire State Building 🙂

Vi begynte å bli sultne. I og med at det meste av restauranter var stengt fant vi ut at vi like enkelt kunne teste ut en amerikansk McDonald’s. Ikke overraskende hadde de akkurat det samme som i Norge, men til en brøkdel av prisen. Maten konsumerte vi på trappen utenfor Madison Square Garden. Det var enda lenge til flyet gikk, så vi fant oss en bar og tok en øl der, før vi tok en god gammel gul taxi tilbake til JFK Airport.

Sikkerhetskontrollen i USA er ganske mye strengere enn i Norge, selv på innenlands flyvninger. Jeg ble dratt til side da jeg hadde glemt å ta ut noen servietter fra baklomma, noe de selvfølgelig så på scanneren. Men det var bare å få sjekket, og så kom man seg videre til gate.

Flyet vi skulle videre med var et 757-200, med helt likt entertainment  system som i Dreamliner’n, bare med større utvalg av filmer.

Klart det hjelper ikke hvis systemet henger seg. Noe det gjorde for Jørgen ikke så lenge inn i flyturen. Men vi hadde planer om å sove uansett, så det gjorde ikke så mye.

Etter 5-6 timer i flysetet var vi veldig klare for å komme oss av og få gått litt. Vi hentet bagasjen og gikk ut av terminalen og ut på gata. Vi stod vel i 1 minutt og lurte litt på hva vi skulle gjøre nå, før vi fant et buss-stopp der alle bilutleieselskapene kjørte busser for å hente folk. etter 30 Avis, 20 hertz-busser og en hel haug med andre selskaper kom det endelig en Thrifty-buss(tok 15 min). Vi hoppet på, og en 5 minutter senere var vi på utleiekontoret. Vi henvendte oss i skranken og fikk papirene i orden og fikk beskjed om å bare gå ut på plassen og til venstre, så kunne vi velge den bilen vi ville ha av de som stod der, nøkkelen stod i tenninga. Vi hadde på forhånd reservert en cabriolet, men var litt spent på hva som stor der å ventet. Det første vi så var noe kipe greier, men da så vi bilen vi bare skulle ha! En Hvit Ford Mustang 2013 cabriolet med California-skilter! Awesome! Vi fikk den ene kofferten i bagasjen, den andre gikk i baksetet, så bar det ut på amerikanske veier. Vi kjørte i retning øst, nøt strålende vær, stigende temperatur og vind i håret.

Neste stopp var en AT&T. Analog kartbok er litt for gammeldags for slike teknologi-freaker som vi er. Så et amerikansk mobilabonnement var et must. Bruke det norske i USA er tross alt som å kjøre over lommeboka med en snøfreser. Vi fikk omsider ordna oss med telefon og kunne begynne å finne hotellet. Vi var slitne etter en lang reise med lite søvn og var veldig klare for å sjekke inn. Vi gassa på gjennom trafikk med uvante dimensjoner, og fant hotellet ganske enkelt etter en snau time. Mer beleilig parkering skal du lete lenge etter; parkeringshus og lobby er i første etasje og fra bilen til heisen er det snaut 20 meter. Rommet er også veldig fint, med stort og flott bad og utrolig deilige og STORE senger! 😀

Endelig fremme slang vi av oss sko og kofferter og la oss på hver vår seng. Vi fant ut at vi tok det rolig og slappet av for å innhente litt energi, så vi tok det rolig på hotellet noen timer før vi gikk ut en tur og kikket litt i nærområdet. Vi fant oss en koselig sports-pizza-bar som het “King of New York”(ironisk nok) og fikk en øl-meny med masse greier vi ikke hadde hørt om. For å hjelpe oss fikk vi maksprøver for å bestemme oss for hva vi ville ha. Snakk om service 🙂 Vi endte opp med å ta et par øl hver og spise en 18” pizza som var utrolig god! Du skulle kanskje ikke tro at en sports-bar var noe for oss, men her i USA er det ikke fotball det går i(altså soccer) men amerikansk fotball og Baseball. Og det er ganske mye

mer intressangt 🙂 Etter mat og øl var vi veldig klare for hotellet og senga som ventet der. Tross klokka bare var 18 lokal tid (3 på natta i norge).

Så det var et lite innblikk i hvordan turen har gått for oss så langt. Starter bra, og skal fortsette enda bedre 🙂

Jeg kommer nok til å legge opp litt bilder fortløpende i løped av turen, men ikke forvent for mye 🙂

So long

-MR