Tirsdag bestemmer vi oss for å ta turen til Hollywood. Vi spiser frokost på hotellet. Det består av en veldig luftig amerikansk vaffel med sirup på og to ristende brødskiver med smøreost. Ganske enkel frokostservering på hotellet vårt. Kun hermetisk lukkede pakninger med noe syltetøy og div. brødskiver, juice, frokostblanding og vaffelmaskin. Etter frokost setter vi oss i bilen og et kvarter senere kjører vi nedover Hollywood Boulevard. Vi parkerer bilen på en parkeringsplass 30 meter unna Walk of Fame. Hvis du tenker deg hva det koster å stå midt i Oslo kan du jo tenke deg hva det koster å parkere midt i verdens film-hovedstad. Vel, det kostet 15 dollar, og da kunne vi stå hele dagen! Vi gikk inn på Hollywood and Highland center for å se om vi kunne få tak i noen klær blandt annet. Men det viste seg å være ganske dyrt der, ikke så rart egentlig med tanke på plassering. Men vi fikk uansett god utsikt til Hollywood-skiltet og fant en restaurant som lød navnet Woodfire BBQ. Etter å ha bestilt den lille versjonen av Baby Back Ribs (uten å klare å spise opp forøvrig) var vi klare for en tour ned Sunset Boulevard og gjennom Beverly Hills og Bel Air. Det høres kanskje litt kleint ut å dra på turist-buss for å se hvor kjendisene bor, men det var faktisk ganske gøy. Blandt annet så vi USA’s dyreste mansion, til en pris av svimlende 180 mill dollar. Dette var et lite fint hus med flere porter, parkering til 100 biler, 120 soverom, kino, you name it. Master bedroom var på 650 kvadratmeter. Huset var større enn Det Hvite Hus. Det beste av alt var at det var en type som hadde kjøpt det til dattera si… På vei tilbake kjørte vi blandt annet forbi Mel’s Diner, hvor scenen fra Pulp Fiction ble spilt inn. En fare for at vi må dit å spise ^^

Mustangen vi kjører.

Når vi følte vi hadde sett en god del fant vi ut at det var på tide med en saitsing i bil. Så vi kjører litt på måfå frem til vi ser skilt til Hollywood Bowl. Ca. 5 minutter senere står vi på Hollywood Bowl Overlook og ser utover hele Los Angeles(eller så langt øyet kan se). Vi kjører videre på en snirklete vei på åskammen og har god utsikt både nordover og sørover. Alt var idyll, helt til Jørgen skulle være kartleser, og vi havnet nesten i South Valley før vi innså at det ikke var veien tilbake til hotellet. Fordelen var at vi fikk sett mer av North Hollywood og Studio City som vi nå kjørte gjennom på vei tilbake, som vi tidligere hadde sett fra utsikten. Det er stor fare for at vi skal tilbake hit snart og besøke Universal Studios og Warner Bros.

Tilbake på hotellet for å lade telefoner og kamera. Vi bestemmer oss for å gå til RadioShack for å skaffe oss bil-lader og jack-lydkabel så vi får spilt noe annet en bare radio i bilen videre. Selv om vi befinner oss i korea-town bestemmer vi oss for å prøve lykken og lete etter et sted som serverer mat og øl, utenom sjømat/sushi. Det viste seg å ikke være så lett å finne noe annet en fast food-kjeder, så vi endte på den samme restauranten som i går. Veldig beleilig lokasjon på andre siden av kvartalet for hotellet, og fortsatt veldig god mat 🙂 Nå er vi trøtte og slitne, så nå blir det veldig snart senga, og så satser vi på Universal Studios i morgen.

Noen bilder jeg har tatt i løped av dagen kommer senere da jeg har veldig dårlig linje her.

So long.

-MR

Vi blir kjørt av min fantastiske kjæreste Kine inn til Gardermoen søndag ettermiddag. Vi starter vår reise på OSL med Dreamlier klokken 19(en time forsinket) på vei til New York. Flyet fra New York går 06.30 morgenen etter. Vi ankommer NY ca i 22-tiden og bestemmer oss for å ta en taxi til Manhattan mens vi venter på neste fly. Vi kjører med en hyggelig kar inn til byen, og vi får en liten innføring i hvordan livet i New York arter seg. Vi hopper av et par kvartaler unna Times Square og blir pekt i retning Empire State Building. Du tror kanskje TS er kjempe-enkelt å finne, men det var overranskende hvor stor del av sentrum som var kledd i led-vegger og gigantiske billboards! Men når du først kommer dit er det ikke tvil om hvor du er 🙂

Ikke så enkelt å ta bilder med lysende plakater mot svart himmel, men slik går det nå. ^^
Klokka var begynt å bli seint, så mye var i ferd med å stenge, men vi fant i allefall Empire State Building 🙂

Vi begynte å bli sultne. I og med at det meste av restauranter var stengt fant vi ut at vi like enkelt kunne teste ut en amerikansk McDonald’s. Ikke overraskende hadde de akkurat det samme som i Norge, men til en brøkdel av prisen. Maten konsumerte vi på trappen utenfor Madison Square Garden. Det var enda lenge til flyet gikk, så vi fant oss en bar og tok en øl der, før vi tok en god gammel gul taxi tilbake til JFK Airport.

Sikkerhetskontrollen i USA er ganske mye strengere enn i Norge, selv på innenlands flyvninger. Jeg ble dratt til side da jeg hadde glemt å ta ut noen servietter fra baklomma, noe de selvfølgelig så på scanneren. Men det var bare å få sjekket, og så kom man seg videre til gate.

Flyet vi skulle videre med var et 757-200, med helt likt entertainment  system som i Dreamliner’n, bare med større utvalg av filmer.

Klart det hjelper ikke hvis systemet henger seg. Noe det gjorde for Jørgen ikke så lenge inn i flyturen. Men vi hadde planer om å sove uansett, så det gjorde ikke så mye.

Etter 5-6 timer i flysetet var vi veldig klare for å komme oss av og få gått litt. Vi hentet bagasjen og gikk ut av terminalen og ut på gata. Vi stod vel i 1 minutt og lurte litt på hva vi skulle gjøre nå, før vi fant et buss-stopp der alle bilutleieselskapene kjørte busser for å hente folk. etter 30 Avis, 20 hertz-busser og en hel haug med andre selskaper kom det endelig en Thrifty-buss(tok 15 min). Vi hoppet på, og en 5 minutter senere var vi på utleiekontoret. Vi henvendte oss i skranken og fikk papirene i orden og fikk beskjed om å bare gå ut på plassen og til venstre, så kunne vi velge den bilen vi ville ha av de som stod der, nøkkelen stod i tenninga. Vi hadde på forhånd reservert en cabriolet, men var litt spent på hva som stor der å ventet. Det første vi så var noe kipe greier, men da så vi bilen vi bare skulle ha! En Hvit Ford Mustang 2013 cabriolet med California-skilter! Awesome! Vi fikk den ene kofferten i bagasjen, den andre gikk i baksetet, så bar det ut på amerikanske veier. Vi kjørte i retning øst, nøt strålende vær, stigende temperatur og vind i håret.

Neste stopp var en AT&T. Analog kartbok er litt for gammeldags for slike teknologi-freaker som vi er. Så et amerikansk mobilabonnement var et must. Bruke det norske i USA er tross alt som å kjøre over lommeboka med en snøfreser. Vi fikk omsider ordna oss med telefon og kunne begynne å finne hotellet. Vi var slitne etter en lang reise med lite søvn og var veldig klare for å sjekke inn. Vi gassa på gjennom trafikk med uvante dimensjoner, og fant hotellet ganske enkelt etter en snau time. Mer beleilig parkering skal du lete lenge etter; parkeringshus og lobby er i første etasje og fra bilen til heisen er det snaut 20 meter. Rommet er også veldig fint, med stort og flott bad og utrolig deilige og STORE senger! 😀

Endelig fremme slang vi av oss sko og kofferter og la oss på hver vår seng. Vi fant ut at vi tok det rolig og slappet av for å innhente litt energi, så vi tok det rolig på hotellet noen timer før vi gikk ut en tur og kikket litt i nærområdet. Vi fant oss en koselig sports-pizza-bar som het “King of New York”(ironisk nok) og fikk en øl-meny med masse greier vi ikke hadde hørt om. For å hjelpe oss fikk vi maksprøver for å bestemme oss for hva vi ville ha. Snakk om service 🙂 Vi endte opp med å ta et par øl hver og spise en 18” pizza som var utrolig god! Du skulle kanskje ikke tro at en sports-bar var noe for oss, men her i USA er det ikke fotball det går i(altså soccer) men amerikansk fotball og Baseball. Og det er ganske mye

mer intressangt 🙂 Etter mat og øl var vi veldig klare for hotellet og senga som ventet der. Tross klokka bare var 18 lokal tid (3 på natta i norge).

Så det var et lite innblikk i hvordan turen har gått for oss så langt. Starter bra, og skal fortsette enda bedre 🙂

Jeg kommer nok til å legge opp litt bilder fortløpende i løped av turen, men ikke forvent for mye 🙂

So long

-MR