You can drink your fancy ales..

You can drink them by the flagon,
But the only brew for the brave and true…
..comes from the Green Dragon
!

Bergningsbil kom til unnsetning etter en times tid, og med nye dekk på bakerste aksel tok det ikke lange stunden før vi var fremme i Matamata. Matamata er et veldig lite sted og antakelig mest kjent for stedet der Hobbiten-filmsettet er plassert, eller Hobbiton som det heter. Vi spiste lunsj og tok oss en pint før vi gikk til motellet. Det var nemlig litt dårlig med transportmuligheter her da taxi tydeligvis bare var tilgjengelig på natta. Siden bussen ble drøyt halvannen time sein og bussen til Hobbiton skulle gå 15.15 fra byen fikk vi ikke tid til annet enn å sjekke inn og legge igjen koffertene. De som drev motellet var utrolig hyggelige og tilbød seg å kjøre oss inn igjen til byen så vi slapp å gå (25min) hele veien tilbake. På veien ut mot gården der filmsettet ligger kjører vi gjennom et utrolig landskap av grønne sletter og åser avbrutt av ett og annet tre. Det ser egentlig mest ut som det har vært en gartner her som har formet landskapet til perfeksjon. Det som faktisk er årsaken er mengden sauer de har her ute. Bare på denne gården kom det 13000 nye lam i år.

Vi er med en medium stor gruppe med 3 guider som tar oss med inn i hobbitenes verden. Vi har ordnet oss billetter til Evening Banquet Tour, som vil si at når vi ankommer på ettermiddagen så er vi de eneste på hele settet. Å se dette i virkeligheten er utrolig gøy og alt fra tredører, steinmurer og grønnsakshager er ekte vare. De har til og med gartnere som går rundt og holder stedet ved like og dyrker hagene. 

Høydepunktet idag er selvfølgelig Evening Banquet på The Green Dragon Inn det er stort hobbit feast venter på oss! Når vi endelig kommer frem til Green Dragon Bestiller vi øl i baren og har ca 20 minutter til å ta bilder og kose oss frem til maten er ferdig. Heldig som jeg var fikk jeg være en av de som dro fra gardinene som stengte innsikten til spisesalen og synet som ventet oss på innsiden var helt magisk. Det var som å gå inn på et filmsett, bare at all maten var ekte! Jeg trodde ikke på det før jeg tok et rundstykke og joda, det var ekte.. Og så utrolig godt det var!

“We ask but one thing of you; Eat like a Hobbit, not a Dwarf. Second helpings is encurraged!”

 

Klar for tur!

Turen vi hadde forran oss var intet mindre enn 36-isj timer fra første take off i Oslo, lørdag 13.15, til touch down i Auckland mandag kl 10.50(00.50 i Norge. Først var turen til London, en kort svipp forøvrig, der vi såklart måtte feire at vi endelig var på vei med et par glass champagne og konfekt. Vi skal tross alt reise hele veien i business class og det er viktig å legge lista høyt for resten av turen. I London hadde vi en layover på 6 timer, så da tok vi like godt turen inn til byen for å slå ihjel litt tid med en engelsk øl eller 2. I motsetning til resten av turens luksuriøse reisemåte så valgte vi å ta undergrunn inn til Picadilly Circus, noe som tok dritlang tid og var alt for varmt.. men det var billig om ikke annet. 

Singapore Business Class

Tilbake på LHR fant vi Singapore Air sin lounge, Silverkriss Lounge, og spiste en bedre middag bestående av taco til forrett og indisk tika masala til hovedrett (Sånn blir det når man får komponere måltidet på egenhånd). Endelig var det tid for boarding på vår første business flight med Singapore. Som bildene røper var standarden helt i henhold og det var lite å klage på her. «Mr. Rekdal, would you like a welcome drink?» «Yes, i would indeed!». 14 timer på denne maskina tror jeg skal gå helt greit. Det tok ikke lang tid før vi var oppe i luften og det var klart for mat igjen. Flymaten har skjelden vært bedre.

Jeg prøvde å få sovet litt på turen, det ble vel et par timer, men jeg har ikke så lett for å få sove på fly, så det ble for det meste med en hvil. Endelig fremme i Singapore, Changi

Airport, kåret til verdens beste flyplass 7(?) år på rad. Her må vi bare utforske litt. Vi skal tilbake hit og har mer tid på veien hjem, så det ble med en tur i sommerfugl-hagen og litt vimsing rundt i kjøpesenter-delen av terminal 2 før vi gikk opp på Loungen og slappet litt av, tok en øl og gjorde ferdig nettsiden som jeg ikke hadde blitt helt ferdig med før jeg dro.

Rett videre på neste og siste fly til Auckland som foreløpig er vår destinasjon. 11 timer, denne gangen uten søvn og med desto flere drinker, noe vi merket når vi kom frem. Vi har nå flydd innom 3 forskjellige tidssoner og er både slitne og døgnville. Vi hadde faktisk sett feil i kalenderen (skylder på tidssone) og booket hotel fra søndag, selv om vi faktisk landet mandag morgen. Men da var vi i hvert fall sikkert å få sjekket inn tidlig når vi ankom kl 07.50 til hotellet. (Viste seg senere at vi ankom 11.50. Jeg syntes nemlig at solen gikk ned litt vel tidlig når det var mørkt ute kl 14… telefonen hadde ikke stilt seg til riktig tidssone..) etter å ha sovet noen timer var det på tide med middag, eller frokost, eller.. mat. Viste seg at ting stengte ganske tidlig på en mandag, så det ble ikke en seint kveld. 

 

Sky Tower

Tirsdagen har vi brukt på å prøve å justere kroppene våre til ny tidssone. Det var ikke så lett så vi har fortsatt tatt en ekstra lur på dagen. Vi fikk uansett tid til å utforske byen litt. Besøkte Sky Tower som er Aucklands høyeste bygning med et observasjonsdekk på 220 meter. 

Så gikk vi ned Queen street og fant oss noen nye vinterjakker på vårtilbud(grusomt kjekt!) og et fint sted på Vulcan Lane å ta seg en matbit og en øl. Resten av dagen ble brukt på å planlegge litt turen ned til Matamata og Rotorua de neste dagene. Og etter nok en natt med variabel søvn satte vi oss på Dennys Diner og spiste frokost kl 06.30 på morgenen før vi var klare på InterCity bussen til Matamata kl 07.45. Det er nå onsdag og jeg er ganske usikker på om jeg klarer å holde meg gående hele dagen eller om det blir en formiddagslur i dag også. Vi får se når vi kommer frem, eller hvis.. vi sitter nemlig nå i Hamilton med punktert dekk på bussen og venter i ubestemt tid på å få det fikset. Pausen som skulle være 20 min er foreløpig blitt til en time, men vi har god tid, så vi tar det med godt humør.

-MR

 

End of the Trail

Da er det snart på tide å ta farvel med California og Los Angeles. Vi reiser mot flyplassen halv 3(etterpå), Og da har vi mer eller mindre ett døgn med reising før vi er hjemme igjen. Litt tid har vi også på JFK International, men det er alltids greit i tilfelle forsinkelser.

De siste dagene har gått med på å farte litt rundt inærområdet, og kose oss og slappe av. Vi har også vært et par dager på Venice Beach, hvor vi har ligget rett ut på stranda og badet i meterhøye bølger 🙂 Jeg tilbød meg også å jobbe som livvakt, men det var nok med han som allerede var der 😛

 

 

 

 

 

 

Ikke minst har vi prøvd en del av de typisk amerikanske kjedene i nærheten. Blandt annet Denny’s Diner, Jack in the Box, Subway, iHOP, Wendy’s og ikke minst Hooters ^^ Det artige er at vi har 4 steder vi kan spise bare innenfor kvartalet, og alle er åpne 24-7. Vi var på iHOP 2 ganger; en gang 03 på natta, og en gang 15 på dagen. Det var like fullt der midt på natta.

Nå er det på tide å pakke ferdig, så da regner jeg med dette blir siste innlegg på en stund 🙂

Until next time.

-MR

Road trip: Las Vegas

Det ble en tidlig morgen i dag. For å rekke noe som helst måtte vi nemlig komme oss avgårde. Vi hadde 4 timer kjøring foran oss hver vei. I dag dro vi nemlig til Las Vegas! Og som de sier: “What happens in Vegas, stays in Vegas.” Så dette blir en kort artikkel (hovedsaklig fordi jeg er trøtt og vil legge meg).

Vi kjørte i ca en evighet, fylte bensin, kjørte en liten evighet til før vi kom til Death Valley. Det er forrøvrig dette stedet som har varmerekord på hele 59 grader celsius. Etter enda en evighet kom vi til Primm, som fortalte oss at nå var vi i Nevada, og nærmet oss Vegas. På veg inn i byen så vi et billboard som reklamerte for American Shooters Shooting Range. Vi bestemte oss for å stikke innom og høre om det var mulig å prøve. Det var ikke noe problem, og vi ble spurt hva vi ville prøve. Han sa “all the things they don’t allow in Norway, right?” og lo litt. Men det var jo akkurat det vi ville 😀 Vi ble med inn bak butikken, der hadde de en hel vegg kledd med alt fra 22 caliber pistoler til relativt heftige maskingevær. Vi ble overlatt til typen bak kassa, som viste oss hvordan ting fungerte, og gikk gjennom sikkerhetsinstruksen. Så fikk vi en plastikkboks med magasiner og ammo, gevær i hånda og beskjed om å bruke bane 3. Så da var det bare å fyre løs. Ikke akkurat slik det fungerer i Norge? ehm, nei. Vi skøyt med Glock, M4 og P90 før vi så oss fornøgd. Det var skikkelig gøy! Godt jeg hadde ekstra t-skjorte i bilen, for den hvite jeg hadde på meg var grå av kruttrøyk etterpå..

Vi var også inne i byen og besøkte Gold and Silver Pawn(kjent fra Pawn Stars), dro en tur på Stratosphere Casino og ned langs The Vegas Strip, der de har utrolig mye kjent. Vi møtte også et par veldig hyggelige damer fra Canada 🙂

Veien hjem var nesten like lang som veien til. For de som har sett bildet jeg postet på Facebook er det nemlig fra Hooters, der vi stoppet for å spise middag på veien hjem 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

So long.

-MR

Warner Bros

Dag 9 på tur i statene. Vi bestemte oss for å fortsette i samme retning som gårsdagen, med et besøk på Warner Studios! “This is not a theme park” var det første som stod i beskrivelsen til studio tour hos Warner. Det var det heller ikke. Vi begynte i en liten kinosal sammen med 10 andre mennesker(ganske liten gruppe) der vi fikk se en kort film om Warner Studios historie og mange produksjoner. Så møtte vi vår guide og gikk ut og fant plass i en liten 14-seters elektrisk minibuss. Vi begynte med en tur gjennom “jungelen” og de settene som ligger lengst ute i bakgården til Warner Studios. Der har vi blandt annet en del av scenene fra True Blood, og det var faktisk her de filmet Jurassic Park når de kjørte fra Tyrannosaurus rex (Universal lånte settet). I tillegg var det noe som så ut som en liten sump med betong-grunn, som de filmet alt fra sump til åpent hav i. Her kan du få vann så høyt du vil, så varmt du vil og med så mange eller få planter og annet du vil. Ganske fascinerende hvordan de lager illusjonen av noe helt annet enn det det er. Vi fikk også se en hel gate med hus, og en liten bydel, bygget som kulisser. Husene kan faktisk flyttes på og endres totalt, selv om de ser helt genuine ut. Det var også tydeligvis ganske vanlig at de sprengte det de var ferdig med, det var en gjenganger ^^ Så til de innendørs studioene. Her filmes alt fra filmer til serier, og også serier med publikum som Two and a Half Men og Big Bang Theory. Vi gikk gjennom noen av settene som var her, og det ser helt ekte ut fra kameraets vinkel, men ser du det fra en vinkel det ikke skal filmes fra ser du plutselig at kjøkkenet bare har 2 vegger, det er ikke tak og at ganger ender i ingenting. Videre gikk vi til ett litt større sett, en skole. Her var det flere rom som var helt gjennomført, samt gangen. Det var som å plutselig stå på en amerikansk high school. Vi fikk i tillegg til å se kulisser, vite litt hvordan de gjør selve filmingen, og hvordan de benytter bakgrunnsfolk og mye annet. Vi var også innom det faktiske studioet der de filmer Two and a Half Men. Det så litt anderledes ut brettet ut forran et publikum. en typisk episode kan ta alt fra 4 timer på en god dag, til 11 på en dårlig, å spille inn. Publikum blir servert pizza og forfriskninger under innspilling. De blir også intervjuet og plassert på tribunen utifra hva slags latter de har og andre faktorer.

Etter omvisning på studioene og settene var vi innom utstillinger. Den første var av flere av bilene som har blitt brukt gjennom tidene. Her var bilen fra Scooby Doo, The Matrix, Batman (4 stykker) og Harry Potter. Sistnevnte var ganske banka opp, med digert hull i bakruta og i det heletatt. Antagelig fra siste innspilling 😀 Så bar det over til kostyme-utstillingen. Her var det dessverre ikke lov å ta bilder. Vi fikk se kostymer brukt av Christian Bale i Batman sammen med forskjellige props. Mye av kostymene og gjenstander fra Harry potter, inkludert en rekreasjon av peisen i huset til familien Dumling i det det kommer tusenvis av brev ut gjennom den. Kult. I tillegg var det en heller uhyggelig troverdig kjempe-edderkopp som ravet snaut 1,5 meter. Den var medium ekkel, for å si det sånn. Selv om Harry Potter er veldig stort og poppulært er det også en annen serie, med litt mindre effekter og action, som er vel så populær (kanskje hos et litt annet publikum), menlig serien Friends. Vi var innom et studio der det var satt opp, og her kunne vi ta bilder.

Etter touren var det tilbake til der vi begynte, nemlig suvenir butikken. Skulle gjerne handlet mye her! men det begrenser seg fort hva man har råd til å bruke på slikt :/ Jeg hadde veldig lyst på The Marauder’s Map(Ukruttkartet på norsk), som viser kart over hele Galtvort med personene som befinner seg der. Men jeg nøyde meg med en t-skjorte med påskriften: “I solemny swear I’m up to no good” 😀

På vei hjem var vi begynt å bli sultne, så vi dro like greit ned på The Sunset Strip og stoppet på Mel’s Drive-In. Også kjent som restauranten der diner-scenen fra Pulp Fiction er spilt inn. I skikkelig tidlig 80-talls stil satt vi i egen bås med Rock-Ola Entertainment System og gode gamle sanger å velge utifra. Song-request kostet en quarter(25cent), det ble et par låter 🙂

Nok en dag i solfylte California er gjennomført og vi beveger oss inn i andre halvdel av vårt opphold i “The land of opportunities”. Men vi gir oss ikke her. I morgen blir det kanskje ny road trip, så avvent morgendagens innlegg for å se hvordan det går 😉

So long.

-MR

Universal Studios Hollywood

I dag har vi vært på Universal Studios! Er du noen gang i Los Angeles eller nærområdet MÅ du ta turen innom Universal! Det er rett og slett det artigste jeg har vært med på på lenge. Vi begynte dagen med å dra til Universal City (Ja, det er en egen by) og parkerte på Jurassic Parking like utenfor Universal Citywalk. På gata her har du alt du kan tenke deg av matkjeder og andre butikker, og ikke minst er alt veldig bra laget, og det ser utrolig tøft ut. Bare å gå i “handelsgata” var en opplevelse. Når vi kom til hovedinngangen til parken (for de som ikke vet det er det en Universal Studio Theme Park) var det første som møtte oss den store spinnende Universal-globusen. Vi gikk til billettluken og bestemte oss for å gå for Front of Line Pass, som ga oss VIP-inngang på alle attraksjoner og ingen kø. Det var en opplevelse i seg selv. Når vi kom til The Studio Tour, som vi bestemte oss for å ta først, Ble vi vinket på av noen som stod ved køen. De åpnet for oss ved siden av køen der alle andre stod så vi kunne gå rett forbi og på den bussen som stod der. Vi kom altså på med en eneste gang vi kom bort, og det var ganske lang kø. Det er slik det fungerer med VIP-pass i Amerika. Har du Front of The Line, så kommer du først i køen, uansett 🙂 På turen fikk vi se mange forskjellige sett, også noen der de holdt på å filme blandt annet CSI. Det var faktisk et par rimelig blodige personer som stod utenfor å snakket mens vi kjørte forbi. Vi fikk også se hvordan de kan forvandle en solskinnsdag i California til pøsregn og flom. Det var kult! Men det kuleste på hele Studio-turen var King Kong 3D 360. Vi kjørte hele togsettet inn i en tunell, og lukket porten bak oss så det ble helt bek mørkt. Vi hadde 3D-briller, og så ble tunnelveggene rett og slett en gigantisk kino i 3D. Vi så dinosaurer løpe rundt, hoppe på vogna og hele vogna ble slengt frem og tilbake midt i en kamp mellom king kong og tyrannosaurus rex. Det er helt rått hvordan Peter Jackson og Universal har greid å lage noe så realistisk at du faktisk tror du sitter i en vogn midt i jungelen på en fjellklippe! Det må bare oppleves!

 

Videre gikk vi for å se en forestilling om spesialeffekter. Vi ble nok en gang vinket frem til en egen inngang i teateret, og en kar som stod midt foran scenen vinket på oss, for der hadde vi reserverte seter 😀 Vi fikk demonstrasjoner der de viste hvordan forskjellige spesialeffekter fungerer, og de skjærte gjennom armen på ei stakar tilfeldig frivillig jente med kniv. Det så helt ekte ut! Neste forestilling var Waterworld. For de som ikke har sett Waterworld kan jeg forrøvrig anbefale den. Det må ha vært, blandt alt det utrolige vi så, mitt høydepunkt hos Universal Studios. En live forestilling med helt utrolige spesialeffekter! Her snakker vi å sitte inni en film! Tror jeg satt med munnen åpen gjennom hele forestillingen. Det var også veldig morsomme folk som jobbet der. Det tok ganske lang tid fra vi slapp inn til det begynte(ca 20 min), men det må ha vært de raskeste 20 minuttene med venting jeg har vært med på. Her snakker vi underholdning på høyt nivå! Det var noen grønne benker nærmest vannet som det stod at du ble våt på. Det kom også en type som understreket dette veldig! Han sa blandt annet “You know you’re gonna get soked, and you’re still sitting there! And you behind them, what where you thinking? you’re also gonna get wet!”. Så tok han opp en bøtte(typ 10 liter, som lakk som en sil forøvrig) og kastet utover publikum. Her BLIR du våt! Etter mye tull og morro startet showet, som var helt utrolig, med spesialeffekter og i det heletatt. Det her var den råeste live-showet jeg har sett! Dette er noe du må se! Spesielt for meg som har sett filmen var det utrolig artig.

 

I tillegg til Show har også Universal noen “Rides”. Vi har alt fra faktisk berg og dal-bane til virtuell (3D med spesialeffekter). Det er faktisk ganske utrolig, men alt vi tok var over forventning bra! Det er VELDIG tydelig at dette er folk som kan det med effekter, atmosfære og gi en helt rå opplevelse. Liseberg; gå å legg deg! Apropos Liseberg. For de som har vært i Liseberg og gått gjennom Gasten Hotell, har Universal nemlig noe som heter House of Horrors. Dette var det siste vi gjorde før parken stengte. I motsetning til Gasten Hotell var dette skummelt! Du går ikke i rekke eller noe, men du går bare inn en gang og må finne veien selv i mørket mer eller mindre. Det er også folk som jobber der, og de vet å skremme livskiten ut av folk. Det var spesielt ett sted der du så en skikkelse bak et dusjforheng, og du måtte gå forbi for å komme videre, og du visste du ville bli skremt. Men det som var det sykeste(dette var noe av det første som skjedde, så jeg var ikke forberedt) var at når du trodde du var så nærme at du kunne snike deg forbi, kom det en type løpende ut og skulle stabbe deg med kniv! Jeg hoppet bakover, og tror du faen ikke han fulgte etter, før han forsvant bak forhenget igjen. Videre var det også en gang der man måtte klemme seg mellom lik-poser som hang fra taket. Generelt utrolig bra gjennomført! Jeg er ikke skvetten av meg, men her sleit jeg nesten med å komme meg videre. Jeg gikk først, med Jørgen etter meg, og bak oss var det 3 jenter. Det var ikke noe fordel å gå bakerst heller for å si det sånn. Vi mistet jentene mot slutten, og vi gikk forbi en dukke som stod helt stille, så jeg gikk rolig forbi, og når Jørgen gikk forbi kastet den seg mot han og skremte livet ut av han og. Det var nemlig ikke en dukke 😀

Jeg får bare beklage hvis det er for mye å lese, men har skjedd så mye i dag at jeg sliter med å begrense det. Vi gikk fra Universal Studios med et glis som antagelig hadde gått hele veien rundt hadde det ikke vært for at ørene var i veien. Jeg hadde aldri forventet at dette skulle være så utrolig bra som det var. Alt til minste detalj var gjennomført, som du kan se på bildet over var de som styrte Transformers-attraksjonen kledd i militært, og oppførte seg deretter. Du fikk skikkelig følelsen av at du var i filmen 🙂

 

Konklusjon: Universal Studios Theme Park var verdt hver cent av det vi betalte for å komme inn!

 

 

 

 

 

 

 

Until next time.

-MR

The Weekend

Etter mye farting rundt omkring bestemte vi oss for å ta en rolig helg. Lørdag begynte med en utrolig god frokost på Dr. Robbin Slim & Healthy Restaurant før vi dro videre til Venice Beach. Venice var en opplevelse, med utrolig masse folk, boder og en utrolig fin strand. Vi gikk et stykke langs gangveien før vi tok av oss skoene og gikk ut til kysten av stillehavet. Vannet var deilig og sanden var myk.

Det var strålende sol og litt vind. Vi gikk langs stranden til vi nærmet oss Santa Monica Peir, da gikk vi inn til gang- og sykkelveien. Det var nok av folk som både syklet og stod på rulleskøyter. Ikke rart med så flott og asfaltert vei.
Det var litt av et liv på stranda, med alle slags folk. Det var også en del apparater hvor man kunne slenge seg litt rundt, nesten som en slags treningsapparater, men bare for morro. Vi gikk en tur ut på The Peir hvor den berømte Rout 66 ender. Vi fant også en brusautomat som slukte alle myntene til Jørgen uten å gi ut brus. Flaks en håndfull mynter bare er drøyt 20 kroner ^^ Vi gikk tilbake langs hovedgaten og fant ut at vi skulle ta oss en matbit. Så vi stoppet på The Sidewalk Café og tok en pizza. Vi dro så mot hotellet da det begynte å bli ettermiddagen, men det blir garantert flere turer senere til uka når det blir varmere i været.
Søndag stakk vi til The Grove som er et stort “kjøpesenter” eller Market Street. Da fikk vi endelig handlet litt også. Det var selvfølgelig masse annet å se, så vi brukte god tid. Før vi dro stakk vi innom og spiste. Jeg bestilte meg pasta og kjøttboller, men det viste seg å være kjøttboller med pasta ^^ Men godt var det 🙂
Når vi kjørte hjem hadde vi en melding i dashbordet som sa at bilen trengte å bytte olje. Så vi stakk innom Thrifty for å høre hva vi skulle gjøre med det. De sa vi bare kunne hente oss en ny bil hvis vi ville, så vi gjorde det. 
Det var et par å velge mellom, men vi gikk for en ny hvit Mustang, maken til den vi hadde. Så var det å kjøre tilbake til hotellet og ut å gå litt i gatene og slappe av på hotellet resten av kvelden. Vi har spurt om vasking av klær her på bruket og tydelig hvis skal det være en vaskemaskin i 2. etasje, men den finner vi ikke, så tror vi må spørre igjen ^^ Dette er alt for nå, for nå skal jeg legge meg til å sove *trøtt*, men i morgen skal vi en tur på Universal Studios, så da er det greit å være opplagt.
Noen flere bilder 🙂
So long.
-MR

Day 5: Back to LA

Dagen i dag har igrund bare gått med på å kjøre tilbake til Los Angeles. Vi stakk innom Silicon Valley for å finne noen flere store selskaper på veien, ellers har vi kjørt mer eller mindre rett til LA. Nå er klokken 20, og vi skal bruke kvelden tilbake på hotellet til å slappe av og lade opp batteriene. Hotellrommet på Howard Johnson er ganske mye finere en det vi leide i Hayward(San Francisco), men det funket det og for et par dager. Det er uansett godt å komme “hjem” til deilige senger og digg dusj, og ikke minst Amana Aircondition som er utrolig effektiv 🙂

Noe fikk vi se på veien tilbake da. Vi kjørte tilbake en litt annen vei enn vi kjørte onsdag. Vi kjørte blandt annet over noen sletter som var så lange at veien forsvant i horisonten. Det eneste av liv var en liten village som het “Lost Hills”. Passende navn. Vi kjørte Ca 15 minutter rett frem i 110 km/t, så en liten sving og så 5 minutter til før vi kom til en Texaco-bensinstasjon og et lyskryss midt i ingenmannsland. Vi fikk grønt og kjørte enda videre på helt rette strekker noen minutter til vi kom til et gigantisk olje-felt med hundrevis av pumper. Så kom vi frem til I-5(interstate er de største veiene i USA) og derfra var det bare noen timer til vi var i LA.

Hvis du vil kan du sjekke opp Lost Hills, California og State Highway 46 på Google maps.

Her er noen bilder fra dagen:

So long.

-MR

Golden Gate and Silicon Valley

Dag 4 på tur i California og vi våkner på motell i San Francisco. Dagen i dag skal gå til å utforske så mye som mulig av byen og nærliggende severdigheter. Vi begynner med å planlegge litt, og bestemmer oss for å dra til Muir Woods med store redwood-trær og fine tur-stier. Vi velger å kjøre om San Francisco sentrum og Golden Gate Bridge. Broen over til San Francisco hadde bompenger, men vi var heldige, og kom ca 30 minutter etter rushtidene, så vi slapp billig unna(4$). På vei over vannet hadde vi blant annet utsikt til Alcatraz, men det var for dårlig sikt til å få noen gode bilder. San Francisco er en travel by, og det var mye trafikk i morgentimene, men det løsnet fort når vi kom inn på Highway 101 nordover. Vi nærmet oss Golden Gate Bridge i full fart. Det er ikke mye som kan sammenlignes med å kjøre over en så kjent og stor bru for første gang. Det var utrolig tøft!

Vi stoppet innom Subway i Marine for en matbit, før vi svinget opp mot Muir Woods. Når vi skulle til å dra kom det lokale brannkorpset innom for å spise lunch. Jeg måtte bare ha bilde av bilen som stod langs veien.

Vi kjørte oppover på svingete og smale veier(2 felt med strøken asfalt), og kom snart frem til dit vi skulle, men ble selvfølgelig møtt av en hyggelig politibetjent som sa at parken var stengt pga. “Goverment Shutdown”, så vi kunne ikke gå inn der. Han viste oss derimot en alternativ rute på kartet hvor vi kunne finne redwood-trær og som ikke var stengt. Så vi bestemte oss for å kjøre videre. Vi kjørte langs en fjellvei på kanten noen hundre meter over havet, kun adskilt av et bratt stup mange steder. Dette var også kun 1 felt i hver retning og svingete. Vi kjørte ganske radig, og i Norge ville vi havnet i en skikkelig kø, men her la alle seg inn til siden på første mulighet og slapp forbi biler som kjørte fortere. Dermed var det ikke tegn til kø selv om det var relativt mange biler som kjørte denne veien.

Vi kom snart frem til stedet og fikk med oss mye vegarbeid, men også noen skikkelig store trær! Nå var vi ganske langt utti gokk, så det var på tide å rette snuta mot San Francisco igjen. Vi opplevde da kø, for første gang i løped av turen. Utrolig nok blir det skjeldent kø i storbyene da veiene er bygget for å takle mengden biler(i motsetning til i norge). Men vi kom til slutt tilbake på 101 og kjørte over Golden Gate igjen, tilbake til storbyen. Vi måtte selvfølgelig ta en liten omtur for å oppleve noen av de bakkene San Francisco er så berømt for. Det er ganske spessielt å stå ved et kryss og ikke se over panseret på bilen når du kjører ut. Alle kryss er nemlig vannrett, mens veiene er sinnsyke bakker som man bare ikke finner noe annet sted.

Neste stopp var Silicon Valley og de 3 største. Første stopp var mountain view og Google-kontorene. Når vi begynte å nærme oss de mange bygningene var det flere tegn på at vi var på rett vei. Blandt annet de fargerike sykklene som google-ansatte sykkler rundt på når de skal fra ett sted til et annet. Vi fant ut at Google ikke akkurat hadde noe imot turister, men derimot fant vi skilt som oppfordret folk til å ta bilder 🙂 Så det var akkurat det vi gjorde.

Vi måtte rekke de to neste før solnedgang, så det var bare å finne igjen bilen på en av parkeringsplassene til Google(det var mange). Sørover en halvtimes tid på highway og litt til, kom vi frem til Infinite Loop 1. Apple Inc. Headquarters. Vi måtte jo selvfølgelig innom, og der lå også, ikke hvilken som helst Apple Store, men “The” Apple Store. Når vi gikk inn der fikk jeg nesten lyst til å bli Apple fanboy. Dette må være den feteste sjappa i kjeden, for å si det sånn. Alle produktene hadde en egen iPad der all informasjon om produktet stod. Hvorfor ikke?? Jørgen ville egentlig ikke inn, for han var sikker på at hvis han gikk inn måtte kan kjøpe noe. Men vi gikk nå inn, og i det jeg så kaffekopper med eple på visste jeg at den måtte jo Jørgen ha. Vi dro fra Infinite Loop med en kaffekopp mer i bagasjen.

Siste store var Facebook. Selvfølgelig. Vi kjørte først feil, men et par miles lengre ned i gata enn først antatt så vi plutselig et stort skilt som ikke kunne missforstås. 1 Hacker Way var adressen, og dit skulle vi. Men vi ble litt skuffet når vi kjørte rundt det som skulle være Facebook HQ. Det var en kjedelig bygning uten tegn til hvem som holdt til der i det hele tatt. Selv om det ikke var så mye tvil da vi så Facebook Sequrity-bil kjøre rundt bygningen. Vi ble også stoppet av en Facebook-vekter da vi stod og tok bilder, det var vist ikke så poppulært. Vi ble vist til skiltet ute ved veien hvis vi ville ta bilder.

Nå var det blitt kvelden og vi fant oss en koselig liten amerikansk BBQ restaurant før vi stakk tilbake til hotellet. Nå blir det bare å slacke resten av kvelden. I morgen er det tilbake til LA 🙂

So long.

-MR

A rainy day: Trip to San Francisco

Dag 3 i LA: Det regner litt og temperaturen er ikke den helt store (18-19 grader). Vi tenkte vel at dette ikke var den helt store saitsing-dagen, så vi bestemte oss for å ta en tur til San Francisco istedenfor.

Vi hadde et par alternativer når det kommer til kjøre-rute. Vi valgte å kjøre langs Highway 101 istedenfor interstate 5 (West Side Frw) selv om den er litt lengre å kjøre. Dette var rett og slett fordi det er litt mer å se og litt mer spennende å kjøre. Vår reise begynner fra hotellet og nordover forbi Hollywood og mot Santa Barbra. Mye av veien mot Santa Barbra går langs kysten, så vi kunne se drøssevis av oljeplattformer ute i sjøen og langs horisonten. Vi hadde startet kjøreturen i regn, men nå var det opphold og blå himmel over oss.

 

 

Vi tok ned taket og kjørte til Santa Barnra Pier for å kikke litt. Vi parkerte langs veien, der det kun stod skilt om at det ikke var lov for RV å parkere. Vi konkluderte med at Mustangen ikke gikk under bobil-kategorien, i tillegg til at det stod flere biler parkert der. Så vi satset på at det gikk fint. Etter en kapp rundtur var vi tilbake igjen, og da lå det jaggu en lapp under viskeren på ruta. Vi skjønte ingen ting, men greit nok. Vi fant ut at vi måtte dure videre, det var en lang kjøretur igjen. Vel ute på 101 la vi oss i 65 Mph i retning San Francisco. Vi bestemte oss for å kjøre videre med taket på da det var litt kaldt å ligge på motorveien uten, selv om vi hadde varmeapparat i bilen. Det viste seg å være lurt, for bare noen miles senere begynte det å sprutregne. Været var heller skiftende, så kun noen regnbyger innimellom som sjeldent varte mer en et par minutter. Ved Gaviota State Park tok veien en krapp høyere, og vi var på vei inn i landet.

Da fikk vi også se den første Highway Patrol-bilen(det viste seg å være noen av dem). Det var ikke noe kjedeligere å kjøre innenlands. Lange sletter, sandblåste fjell, enorme gårder og oljepumper var bare noe av det vi så langs veien. I tillegg til hundrevis av oversized trucks og mye spennende og tvilsom kjøring. Én ting skal amerikanerne uansett ha; de følger fartsgrenser. De få som kjørte som idioter kunne vi se en liten stund etter på veiskulderen med en Highway Patrol-bil blinkende bak. Ingen vits å prøve seg her nei. Vi måtte også stoppe å fylle drivstoff. Tanken begynte å nærme seg kvart, så hvorfor ikke gjøre det før vi glemte det og gikk tom.

 

Drivstoffprisene var litt billigere enn vi hadde sett i storbyen, og for 35 dollar fylte vi nesten 10 gallons, som tilsvarer drøyt 35 liter. Når det er så billig går det an å kjøre litt ^^ Etter 7 timer begynte vi å nærme oss San Francisco, og utrolig nok var vi ikke leie av å kjøre(kanskje ikke rart med så fin bil :D). Vi hadde byttet litt på, og med så utrolig mye å se og ta bilde av i tillegg til mange spesielle kjøretøy var vi godt underholdt gjennom turen. Vi fant enkelt frem til motellet, et relativt lite motell midt i Hayward, som var veldig typisk det du kan tenke deg fra amerikanske filmer. Klokken 20.30 var vi kommet oss inn på motellrommet og var snart på vei ut for å få oss litt kveldsmat. Jack in the box ble the choice of the evening. På vei tilbake gikk vi også innom en Groceries and Liquor Store og plukket opp en 6-pack for 10 dollar. Nå er det kvelden, og i morgen skal vi ut og utforske litt 🙂

Flere bilder fra i dag:

Noen bilder fra gårsdagen 🙂

 

So long.

-MR